Navngir frontkjempere i ny bok | |||
| I morgen kommer Egil Ulateigs bok om de norske frontkjemperne under siste krig. Aldri tidligere er så mange frivillige på tysk side og NS-medlemmer fra distriktet omtalt offentlig med fullt navn. | |||
| |||
| AV KRISTIAN HOSAR | |||
| |||
| |||
| (Publisert: 2002.11.21 00:00) | |||
- Boken handler først og fremst om krig og brutaliteten ved fronten, kommenterer Ulateig. To av de mest fremtredende offiserene som blir omtalt i boken, er Olaf Lindvig fra Fåvang og Karsten Sveen fra Biri. Begge lever fortsatt. De to ble spesielt fremhevet av Heinrich Himmler. - Ryggraden i legionen var en gjeng fremragende kompanisjefer. To av de mest respekterte var de to gamle kullkameratene fra Fåvang og Biri på underoffisersskolen. Begge hadde deltatt med ære under felttoget i l940, og blitt like desillusjonerte av hva de opplevde, skriver Ulateig. - Lindvig og Sveen var som skapt for offisersyrket. De hadde en naturlig autoritet, de var glimrende idrettsmenn og av de beste skytterne i politiet, siden også i Legionen, og de deltok ikke i noe renkespillet som florerte i partiorganisasjonene. Det forteller noe om den statusen de to hadde at da også ledelsen i NS skjønte at Hirden gikk for langt i å etterligne sitt tyske ideal, SA, ble Lindvig og Sveen sendt til Hirdskolen i Tollbugata for å lære dem folkeskikk. De var 24 og 26 år gamle da de ble utnevnt til obersturmführere, fulle av selvtillit. De var samtidig kaldblodige og nøkterne, og opptatt av å ikke utsette mennene sine for å unødig risiko, skriver Egil Ulateig. Den mest gripende skildringen i boken er om den 17 år gamle Sigmund Vigerust fra Ringebu. Han overlevde mirakuløst blodbadet ved Hasselmann og Kaprolat i Karelen. Etter krigen tok han legeutdannelse, men døde senere for egen hånd. - Er boken kontroversiell? - Ja, egentlig, men ikke provoserende. Jeg forventer ikke reaksjoner fra Gunnar ‹Kjakan› Sønsteby og hans likesinnede på samme måte som med boken «Rett til å drepe». Dette er en beretning om krigen, og forteller selvfølgelig om kontroversielle saker. Kanskje vil enkelte etterkommere reagere på at jeg bruker navn. Mange av dem har imidlertid selv stått fram med fullt navn selv. Noen vil sikkert hevde at jeg har fremstilt Waffen SS på en for sympatisk måte. Jeg tar ikke stilling til rett eller galt. Dette er en fortelling om krig, der jeg skriver hva og forteller hvorfor. De norske frontkjemperne ble brukt av Quisling og NS som bønder i et sjakkspill. Det fortelles selvfølgelig om kontroversielle hendelser, også fra etterkrigstiden. I Estland er det satt opp et svært fremtredende minnesmerke. Det står ved siden av Estlands offisielle minnestein om krigens tap og innsats. Det offisielle Estland var til stede ved avdukingen av minnet om de norske frontkjemperne, statsråder og forsvarssjef. Da frontkjemperne ville sette opp et minnesmerke i Finland, ble det reagert sterkt, blant annet av daværende stortingspresident Jo Benkow. Ulateig har i mange år hatt god kontakt med frontkjemperne. - Jeg har fått tilgang til dagbøker og notater, jeg har vært i veteranorganisasjoner og besøkt arkiver, blant annet Bundesarchiv i Freiburg i Tyskland. Jeg har reist med de krigsfrivillige Europa rundt, og vært på møter i veteranorganisasjoner, som «Kameradengesellschaft Steiner», oppkalt etter general Felix Steiner. - Frontkjemperne er anklaget for krigsforbrytelser... - De var selvfølgelig med på mye, også lovbrudd på tyske krigsskueplasser, men flere beskrivelser om hva de foretok seg, er rent oppspinn og vandrehistorier, sier Ulateig. Boken er illustrert med et enestående bildemateriale, de fleste fra den enorme samlingen til Geir Brenden fra Gjøvik. Han har samlet rundt 9.000 bilder av norske frontkjempere og fra kampene de deltok i på Østfronten. Fakta: Rundt 6.000 norske frontkjempere deltok på tysk side under siste krig. Av dem var 80-90 fra vårt distrikt. Totalt falt rundt 950 nordmenn i tysk krigstjeneste. mange av dem var gudbrandsdøler og lillehamringer. |
